Basel II : hvordan oppfyller to norske banker kapitalkravet?

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011Hvordan oppfyller norske banker kapitalkravet? I denne casestudien av to Norske banker skal jeg undersøke hvordan bankene arbeider for å møte kravet. I tillegg skal jeg teste påstandene om smådriftsulemper som følge av komplekse metoder som kan innvilges til banker med god nok kompetanse og system. Kapitalkravet for bankene setter store krav til deres risikostyring og ressurser. Hensikten med kapitalkravet er å gjøre finansnæringen mer stabil og robust for hendelser som påvirker dem. Utfallene av den forrige finanskrisen påvirker verden fortsatt, vi ser land som Portugal og Hellas som fortsatt sliter med økonomien. Fremtidsutsiktene for disse landene er dystre. Det er derfor viktig at myndighetene tar grep og styrker bankenes evne til å takle nye kriser og hendelser. Motivasjonen for denne oppgaven er å undersøke ett av tiltakene myndigheten pålegger bankene, kapitalkravet. For å få svar på dette har jeg valgt å gjøre en deskriptiv casestudie av to norske banker, DnB NOR og Sparebank1 Nord-Norge. Datakildene for denne oppgaven har vært offentliggjorte rapporter og artikler på nettet. Først forklares teorien bak risikostyring, som er grunnlaget for å forstå og beregne kapitalkravet. Risikostyring er et viktig verktøy for banker, hele driften er gjennomsyret av dette. Bankene påpeker hvor viktig kulturen og forståelsen for risikostyring er i arbeidsmiljøet. Gjennom å analysere kapitalkravrapportene fant jeg sprik mellom bankenes bruk av avanserte systemer. De avanserte systemene kan sees på som en gode for de bankene med mye ressurser, men disse kan være overkill for mindre banker. Som konklusjon på problemstillingen så møter begge bankene kapitalkravet med meget god margin og har god kapitaldekning til å møte det kommende oppdaterte kapitalkravet. DnB NOR drar nytten av å kunne beregne kapitalkravet mer nøyaktig enn Sparebank1 Nord-Norg

Electrodiffusive model for astrocytic and neuronal ion concentration dynamics

Electrical neural signalling typically takes place at the time-scale of milliseconds, and is typically modeled using the cable equation. This is a good approximation for processes when ionic concentrations vary little during the time course of a simulation. During periods of intense neural signalling, however, the local extracellular K+ concentration may increase by several millimolars. Clearance of excess K+ likely depends partly on diffusion in the extracellular space, partly on local uptake by- and intracellular transport within astrocytes. This process takes place at the time scale of seconds, and can not be modeled accurately without accounting for the spatiotemporal variations in ion concentrations. The work presented here consists of two main parts: First, we developed a general electrodiffusive formalism for modeling ion concentration dynamics in a one-dimensional geometry, including both an intra- and extracellular domain. The formalism was based on the Nernst-Planck equations. It ensures (i) consistency between the membrane potential and ion concentrations, (ii) global particle/charge conservation, and (iii) accounts for diffusion and concentration dependent variations in resistivities. Second, we applied the formalism to model how astrocytes exchange ions with the ECS, and identified the key astrocytic mechanisms involved in K+ removal from high concentration regions. We found that a local increase in extracellular K\textsuperscript{+} evoked a local depolarization of the astrocyte membrane, which at the same time (i) increased the local astrocytic uptake of K\textsuperscript{+}, (ii) suppressed extracellular transport of K+, (iii) increased transport of K+ within astrocytes, and (iv) facilitated astrocytic relase of K+ in extracellular low concentration regions. In summary, these mechanisms seem optimal for shielding the extracellular space from excess K+.Comment: 19 pages, 5 figures, 1 table (Equations 37 & 38 and the two first equations in Figure 2 were corrected May 30th 2013

Astrocytic Mechanisms Explaining Neural-Activity-Induced Shrinkage of Extraneuronal Space

Neuronal stimulation causes ∼30% shrinkage of the extracellular space (ECS) between neurons and surrounding astrocytes in grey and white matter under experimental conditions. Despite its possible implications for a proper understanding of basic aspects of potassium clearance and astrocyte function, the phenomenon remains unexplained. Here we present a dynamic model that accounts for current experimental data related to the shrinkage phenomenon in wild-type as well as in gene knockout individuals. We find that neuronal release of potassium and uptake of sodium during stimulation, astrocyte uptake of potassium, sodium, and chloride in passive channels, action of the Na/K/ATPase pump, and osmotically driven transport of water through the astrocyte membrane together seem sufficient for generating ECS shrinkage as such. However, when taking into account ECS and astrocyte ion concentrations observed in connection with neuronal stimulation, the actions of the Na+/K+/Cl− (NKCC1) and the Na+/HCO3− (NBC) cotransporters appear to be critical determinants for achieving observed quantitative levels of ECS shrinkage. Considering the current state of knowledge, the model framework appears sufficiently detailed and constrained to guide future key experiments and pave the way for more comprehensive astroglia–neuron interaction models for normal as well as pathophysiological situations

Il tema dell'amicizia in alcuni romanzi di formazione italiani (Moravia, Bassani, Morante)

Il tema dell'amicizia in alcuni romanzi di formazione italiani (Moravia, Bassani, Morante) Tema vennskap – som behandlet i 4 italienske dannelsesromaner fra det 20. århundret (Moravia, Bassani, Morante) En “dannelsesroman”, der man ofte har brukt den tyske termen “Bildungsroman”, er en roman som forteller om utviklingen av hovedpersonen gjennom ungdomstiden fram mot moden alder. Jfr. f.eks. Wilhelm Meisters Lehrjahre av Johann Wolfgang Goethe, som utkom i 1796 og som er en slags modell for dannelsesromaner. Typisk er dette en roman som forteller om sterke følelsesmessige brytninger hos hovedpersonen, som ofte er i opposisjon mot familien og hjemmemiljøet. I den klassiske dannelsesroman er det likevel slik at etter hvert som hovedpersonen modnes, aksepterer han/hun verdiene til familien og miljøet som vedkommende er født inn i. Men etter Goethes tid, dvs. i løpet av 1800-tallet, forandrer dette idealet seg: Det oppstår en ny form for dannelsesroman der målet ikke er å vise hvordan hovedpersonen tilpasser seg samfunnet, men heller å analysere hovedpersonens søken etter identitet: “l'amore, l'ambizione, il passato” blir analysert i en psykologisk undersøkelse. På europeisk basis oppstår det en rekke romaner av denne typen, i Italia i det 20. århundret representert bl.a. ved forfatterne Alberto Moravia, Elsa Morante, Pier Paolo Pasolini, Giorgio Bassani, Italo Calvino, Umberto Saba og mange andre. Jeg har satt meg fore å analysere 4 slike romaner med tanke på behandlingen av temaet vennskap, spesielt grensene for vennskap. Jeg har sett spesielt på 4 romaner: Agostino og I due amici av Alberto Moravia, L'Isola di Arturo av Elsa Morante, og Il giardino dei Finzi-Contini av Giorgio Bassani. På ulike måter blir vennskapsbegrepet utfordret i disse romanene. I L'Isola di Arturo (“Arturos øy”) blir vennskapet mellom den morløse gutten Arturo og hans far totalt ødelagt av farens uærlighet, da faren i hemmelighet har hatt et homoseksuelt forhold mens Arturo har vært overlatt til seg selv. Arturos verden raser sammen da han får vite dette, paret med sjalusi overfor farens nye kjæreste som han blir introdusert for. Arturo forlater øya hvor han har tilbrakt hele sin barndom og ungdomstid. I Agostino blir vennskapet mellom den unge Agostino og hans mor utfordret av sjalusien overfor en fremmed som viser interesse for moren, noe som tvinger Agostino til å oppsøke nye venner blant jevnaldrende. Selv om Agostino lar seg tiltrekke av de nye vennene, mobber de ham for hans klassetilhørhet, og de gir ham en brutal seksuell oppvåkning. Agostino begynner, i likhet med de nye vennene, å se på moren som seksuelt vesen. Moravia viser med denne teksten hvordan følelser som sjalusi, skuffelse og mindreverdighetsfølelse er i stand til å ødelegge et vennskap. I I due amici (“De to vennene”) diskuterer Moravia hvordan forholdet mellom de to vennene Sergio og Maurizio utvikler seg. Sergio er fattig, seriøs, usikker på seg selv, mens Maurizio er rik, sikker på seg selv, overfladisk. Sergio lever sammen med sin venninne Lalla, som er engelsklærer, i et ørlite rom der de er nødt til å gå på kafeer for å få noe å spise. Lalla er lei av det fattige livet, og innrømmer at Maurizio har foreslått å gifte seg med henne. Likevel har hun avslått dette fordi hun elsker Sergio, og kjærligheten vil hun ikke gå på akkord med. Sergio skriver seg inn som medlem av PCI (kommunistpartiet), og det oppstår en diskusjon mellom Sergio og Maurizio om også sistnevnte burde gjøre det samme. Maurizio sier til Sergio at hvis han kan få gå til sengs med Lalla, skal han bli medlem av PCI dagen etter. Sergio gir etter hvert etter på dette punktet, men før han aksepterer, får han en større sum av Maurizio for å kjøpe noen skikkelige klær til Lalla. Dette gjør selvsagt sitt til at Sergio kommer i et avhengighetsforhold til Maurizio. Sergio har bruk for å “tilby” Lalla til Maurizio av to grunner: For å gjøre Maurizio til kommunist, og for omsider å kunne hale inn en seier over Maurizio som ellers er ham overlegen. Lalla og Sergio blir kjent med Moroni, en av Lallas engelsk-elever. Både Lalla, Sergio og Murizio blir invitert til Moronis hus på landet, hvor det blir klart at Maurizio likevel ikke kan tenke seg Lalla, og at han heller ikke kan tenke seg å bli kommunist. Derimot hadde han gitt Sergio pengene for å bli kvitt ham, “fordi en mann som aksepterer penger fra en annen som elsker hans kone, går tapt.” Lalla annonserer at hun vil være hos Moroni, som har spurt om hun vil gifte seg med ham. Sergio og Maurizio drar alene derfra, men deres vennskap ender likevel ikke i et endelig oppgjør. Moravia viser med denne teksten hvordan et miserabelt liv uten håp kan bringe en relativt normal person til å gjøre noe så skammelig og nedverdigende overfor venninnen. Moravia vil vel også si med dette at et vennskap som det mellom Sergio og Maurizio, bygget til de grader på forskjeller i økonomi, livsanskuelse og karaktertrekk, egentlig står for fall. I Il giardino dei Finzi-Contini (“Finzi-Continis hage”) forteller hovedpersonen, en ung jødisk gutt i byen Ferrara, hvordan han blir mottatt med all mulig gjestfrihet til å spille tennis med andre ungdommer i Finzi-Continis hage, et stort inngjerdet område tilhørende en aristokratisk jødisk familie. Dette foregår i 1938, året for bekjentgjørelsen av raselovene, hvor Mussolini nekter jøder å vise seg på offentlige steder, sportsevenementer og treningsmuligheter blant mye annet. Hovedpersonen treffer Micòl, en ung jente fra familien Finzi-Contini som han har hatt et godt øye til fra tidligere, og de to beynner å vandre rundt eller sykle i den store hagen. Forholdet mellom dem ser ut til å kunne utvikle seg til kjærlighet, iallfall fra hovedpersonens side, inntil en dag da Micòl trekker seg tibake fra ham uten påviselig grunn. Hun drar til Venezia for å gjøre ferdig universitetsutdannelsen sin der uten å underrette hovedpersonen, som likevel fortsetter å komme til Finzi-Contini – også som invitert til middagsmåltid. For å feire Pésah, den jødiske påsken, kommer Micòl tilbake, hovedpersonen prøver å kysse henne men hun skyver ham fra seg, men hun fortsetter å snakke med ham som om intet var hendt. Senere gjør hovedpersonen nok et mislykket forsøk: han velter seg over henne i sengen mens han besøker henne mens hun er syk. Endelig får han en forklaring på hennes oppførsel: Ifølge henne er de to altfor like til at de skal kunne forlove seg, som bror og søster, “det ville verken være bra eller mulig”. Hovedpersonen går med på å begrense besøkene til to ganger pr uke, hvoretter han gir opp Micòl og isteden begynner å søke vennskap med en av de noe eldre medlemmene av tennis-klanen, Malnate. Ifølge Micòl er hennes kjennskap til (eller hennes vennskap med?) hovedpersonen altfor dypt til å kunne være en spire til kjærlighet. Noen har også tolket dette slik: gitt de tragiske omstendighetene til dette vennskapet, nekter Micòl å se inn i framtiden, følgelig vil hun heller ikke forlove seg eller stifte noen familie. Man kan vel også si at Bassani med dette viser hvordan vennskapet kan forstyrre og forhindre kjærligheten i å utfolde seg, eventuelt at forsøkene på å utvikle et forhold til kjærlighet ødelegger vennskapet som var. Denne romanen føyer seg inn i en rekke romaner av Giorgio Bassani med motiv fra Ferrara og jødenes skjebne under krigen. Il giardino dei Finzi-Contini er nok delvis selvopplevd, og familien som tok så godt imot disse ungdommene fikk en tragisk slutt i konsentrasjonsleirene

A two domain-model for ion concentration dynamics in the intra- and extracellular space, when macroscopic transport is essentially one-dimensional.

<p>(A) A piece of neural tissue with cross section area and an arbitrary extension in the -direction. The tissue contains cells (dark grey) that participate in the transport process, and cells that do not (light grey). (B) The interior of all participatory cells represented as a single, equivalent cylindrical cable (), coated by ECS (). The geometry is specified by three parameters, where and are, respectively, the fractions of occupied by the ICS of participatory cells and the ECS, and is the amount of membrane area per tissue volume (or, equivalently, the circumference of the equivalent cable divided by ). Due to the presence of other cells (non-participatory), we generally have that . The concentration of ion species is denoted where represents domain or . Ionic movement is described by the transmembrane flux density () and the longitudinal flux densities due to electrical migration () and diffusion ().</p

Model parameters.

*<p>Initial concentrations are given as + <i>Correction</i>, where the sum gives the baseline (resting) concentration in the default parametrization of the model.</p><p>†The maximum average Na⁺/K⁺-pump rate for a single neuron was estimated to <a href="http://www.ploscompbiol.org/article/info:doi/10.1371/journal.pcbi.1003386#pcbi.1003386-Karbowski1" target="_blank">[54]</a>. We obtained by solving , assuming that .</p

Membrane mechanisms involved in spatial K⁺-buffering.

<p>(A) The K⁺ reversal potential () was more negative than at all points along the -axis. The Kir-channel thus exclusively mediated an outward K⁺-current. (B) In the input zone was close to , and the outward Kir-current was small compared to the inward current through the Na⁺/K⁺-pump. In the decay zone, the outward Kir-current was bigger, and dominated over the inward current through the Na⁺/K⁺-pump. Therefore, the astrocyte took up up K⁺ in the input zone, and released K⁺ in the decay zone (as indicated by arrows in (B)).</p

Summary of the two-domain electrodiffusive formalism.

<p>The set of equations summarizes the electrodiffusive formalism. In equations containing the symbol “±”,“+” should be used for intracellular domain () and “−” should be used for the extracellular domain (). The formalism is general to the choice of membrane mechanisms. , representing system specific membrane mechanisms (ion pumps, ion channels, cotransporters ect.), must to be specified by the user. External input to the system must also be specified. The input must be locally electroneutral, i.e., must fulfill .</p

List of symbols and definitions.

<p>List of symbols and definitions.</p